Omsluttet av kjærlighet

Jeg bærer en skatt under hjertet mitt.

Selv om jeg ennå ikke har møtt den lille, sett ham i øynene og kjent grepet hans rundt fingeren min, har han grepet tak i hjertet mitt. Morsinstinktet er en sterk kraft, det er ikke noe jeg ikke ville gjort for barna mine. Tenk at det likevel bare er et avtrykk av Guds kjærlighet til oss. Du er sett av ham, du blir båret av Ham og du har grepet hjertet hans. Han sier han vet når du sitter eller står, kjenner hver tanke, ja hvert ord før du har sagt det. Hans oppmerksomme nærvær er rettet mot deg. 

I disse rare tider er mors mage et beskyttet sted å være for min lille, og kanskje flere av oss vil synge lengtende med Jan Eggum: 

«Mor, jeg vil tilbake
Til ditt myke, mørke leie.
Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg!»

Verden kan kjennes både for stor, samtidig som den er blitt kraftig innsnevret. Frykten for det ukjente kan forstyrre nattesøvnen, og usikkerheten i møte med ukjent fremtid oppleves krevende for mange. Da virker det bekymringsløse livet, skjult i kjærlighet, omgitt av beskyttelse og forsørgelse -som i mors liv, det kan virke forlokkende.

Nøyaktig hvor langt Guds foreldrekjærlighet er villig til å gå, feirer vi nå i påsken. Kjærligheten som tok opp kampen mot synden og overvant dødens heslighet, var det ypperste uttrykk for en Fars kjærlighet som igjen vil trekke deg inn til seg, beskytte deg og gripe hånden din – i møte med det som gjør deg redd, usikker eller lei. Måtte du oppleve Guds kjærlighet til deg på en ny måte denne påsken, der du blir omsvøpet av Ham, tatt inn i det aller næreste og tryggeste, i Hans armer der du blir båret av Ham. 

      Nei, jeg har brakt min sjel til ro
        og gjort den ganske stille,
        som et lite barn hos sin mor
        når det har stilt sin tørst;
        slik er min sjel i meg.

Salme 131.2

Først på trykk i Korsets Seier april 2020